Player FM - Internet Radio Done Right
0-10 subscribers
Checked 15d ago
Додано four роки тому
Вміст надано Feliks Hernes and Moderne Media. Весь вміст подкастів, включаючи епізоди, графіку та описи подкастів, завантажується та надається безпосередньо компанією Feliks Hernes and Moderne Media або його партнером по платформі подкастів. Якщо ви вважаєте, що хтось використовує ваш захищений авторським правом твір без вашого дозволу, ви можете виконати процедуру, описану тут https://uk.player.fm/legal.
Player FM - додаток Podcast
Переходьте в офлайн за допомогою програми Player FM !
Переходьте в офлайн за допомогою програми Player FM !
Подкасти, які варто послухати
РЕКЛАМА
Squid Game is back, and so is Player 456. In the gripping Season 2 premiere, Player 456 returns with a vengeance, leading a covert manhunt for the Recruiter. Hosts Phil Yu and Kiera Please dive into Gi-hun’s transformation from victim to vigilante, the Recruiter’s twisted philosophy on fairness, and the dark experiments that continue to haunt the Squid Game. Plus, we touch on the new characters, the enduring trauma of old ones, and Phil and Kiera go head-to-head in a game of Ddakjji. Finally, our resident mortician, Lauren Bowser is back to drop more truth bombs on all things death. SPOILER ALERT! Make sure you watch Squid Game Season 2 Episode 1 before listening on. Let the new games begin! IG - @SquidGameNetflix X (f.k.a. Twitter) - @SquidGame Check out more from Phil Yu @angryasianman , Kiera Please @kieraplease and Lauren Bowser @thebitchinmortician on IG Listen to more from Netflix Podcasts . Squid Game: The Official Podcast is produced by Netflix and The Mash-Up Americans.…
Civita-foredraget
Відзначити всі (не)відтворені ...
Manage series 2822588
Вміст надано Feliks Hernes and Moderne Media. Весь вміст подкастів, включаючи епізоди, графіку та описи подкастів, завантажується та надається безпосередньо компанією Feliks Hernes and Moderne Media або його партнером по платформі подкастів. Якщо ви вважаєте, що хтось використовує ваш захищений авторським правом твір без вашого дозволу, ви можете виконати процедуру, описану тут https://uk.player.fm/legal.
Civita-foredraget, er en ny månedlig podcast og foredragsserie fra tankesmien Civita, med en 30 minutters fordypning i aktuelle tema.
…
continue reading
48 епізодів
Відзначити всі (не)відтворені ...
Manage series 2822588
Вміст надано Feliks Hernes and Moderne Media. Весь вміст подкастів, включаючи епізоди, графіку та описи подкастів, завантажується та надається безпосередньо компанією Feliks Hernes and Moderne Media або його партнером по платформі подкастів. Якщо ви вважаєте, що хтось використовує ваш захищений авторським правом твір без вашого дозволу, ви можете виконати процедуру, описану тут https://uk.player.fm/legal.
Civita-foredraget, er en ny månedlig podcast og foredragsserie fra tankesmien Civita, med en 30 minutters fordypning i aktuelle tema.
…
continue reading
48 епізодів
Wszystkie odcinki
×Ingen annen filosof har hatt tilnærmelsesvis like stor innflytelse som Platon. Det er blitt hevdet at hele den europeiske filosofiens historie kan beskrives som en serie fotnoter til Platon. Det er imidlertid forbløffende hvor lite vi vet om denne mannen. Vi er ikke engang helt sikre på navnet hans. Og hadde han egentlig en slik idélære som han vanligvis blir tillagt? Var Akademiet han grunnla mer beslektet med en tankesmie enn et universitet? Platon var først og fremst politisk filosof, og filosofien hans kan betraktes som et forsøk på å skape en stat som ikke led under alle de vanskene som det atenske demokratiet hadde på hans tid. Først skisserte han en idealstat, men den forutsatte perfekte herskere. Det finnes som kjent ingen slike perfekte mennesker, og derfor kan heller aldri en idealstat etableres. Så vi får nøye oss med den nest beste staten, mente han, og den er mer demokratisk. Platon ville sånn sett gitt sin tilslutning til Churchills ord om at demokratiet er den verste styreformen, bortsett fra alle de andre.…
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) har hatt enorm innflytelse både i filosofiens og politikkens verden. Han var en sentral inspirasjonskilde for både Robespierre og Fidel Castro, men anså selv politiske opprør som en uting. Han skrev filosofihistoriens mest innflytelsesrike verk om barneoppdragelse, men plasserte av praktiske årsaker alle sine fem barn på et barnehjem. Han skrev den viktigste selvbiografien siden Augustins Bekjennelser , og insisterte på å sette sannheten over alt, men løy så det rant av ham. Han beskrev seg selv som det mest vennekjære av alle mennesker, men saboterte alle vennskap med sine paranoide vrangforestillinger. Rousseau var et geni, og en forferdelig fyr.…
Søren Kierkegaard beskrev forfatterskapet som sin egen egentlige utdannelse. Det var slik han forsøkte å orientere seg i seg selv og verden, med både gravalvor og vidd. Forfatterskapet handler først og fremst om Søren Kierkegaard selv. Å kalle ham kompromissløst selvopptatt er ingen overdrivelse, men midt i denne selvopptattheten fanget han inn allmennmenneskelige erfaringer og temaer. Han hadde ingen positiv politisk filosofi, men han hadde en negativ, om hva politikken ikke skal beskjeftige seg med. Politikken bør ikke forsøke å løse de eksistensielle problemene som med nødvendighet melder seg i menneskelivet. Det personlige er slett ikke det politiske.…
Ingen beskrev noensinne Thomas Hobbes (1588-1679) som en trivelig fyr. Han var en egenrådig kranglefant som avskydde humor. Dessuten hadde han svært lav toleranse for å bli motsagt, og innrømmet neppe noensinne en feil. Filosofien hans er heller ikke særlig trivelig. Utgangspunktet for alle samfunn som har klart å bestå, er ikke menneskets gode vilje overfor hverandre, men snarere frykten de har for hverandre. Mennesker velger å gi avkall på sin naturlige frihet i bytte for trygghet ved å danne en samfunnspakt. Hvert enkelt samfunnsmedlem gir bort sin selvbestemmelsesrett til en enkelt person, herskeren, som har uinnskrenket makt. Det er en høyst illiberal politisk teori, men den inneholdt også tanker som skulle bli avgjørende for utviklingen av det liberale demokratiet.…
Isaiah Berlin (1909-1997) var en briljant foreleser som ikke likte å forelese. Han likte heller ikke å skrive, men forfattet den kanskje mest innflytelsesrike teksten om frihet i det 20. århundrets politiske filosofi. Han var russer, men ble mer britisk enn de fleste briter. Han var en dedikert sionist, men ganske skeptisk til Israel. Han var kort sagt en motsigelsesfull person. Da er det kanskje ikke så rart at kjernetanken hans er at selve virkeligheten er motsigelsesfull - det finnes ingen harmonisk helhet som alle legitime verdier og overbevisninger kan innpasses sømløst i.…
David Humes mål var å gjøre for vitenskapen om mennesket hva Newton hadde gjort for fysikken. Han skrev om erkjennelsesteori, etikk, religion, politikk, økonomi, historie og estetikk. I klassiske, filosofiske spørsmål trekker han ofte radikale konklusjoner, for så i neste omgang å understreke at de ikke må føre oss bort fra den hverdagsligheten vi lever i. I politikken var han konservativ. Vennene hans satte ham høyt, og Adam Smith beskrev ham som intet mindre enn en person som kom så nær idealet om en perfekt dydig og vis person som menneskenaturens skrøpelighet tillater. Det filosofiske forfatterskapet var kort, men et av filosofihistoriens mest innflytelsesrike.…
Baruch Spinoza (1632-1677) ble betraktet som en farlig tenker i sin samtid: blasfemisk og samfunnsnedbrytende. Hans « Teologisk-politisk avhandling» ble fordømt som «skapt i helvete». Han ble utstøtt på fra den jødiske menigheten grunn av «avskyelig blasfemi og monstrøse handlinger». Etter utstøtelsen levde han enkelt, og fikk sine inntekter av å slipe linser. Spinozas filosofi handler om indre og ytre frigjøring. Den indre går gjennom en rasjonell forståelse av tilværelsen, og den ytre gjennom ytringsfrihet og demokrati. Han understreket at et fritt samfunn må basere seg på håp snarere enn frykt. Målet med denne frigjøringsfilosofien er å finne seg til rette i tilværelsen, og finne lykken i den tilmålte tiden man lever.…
Hannah Arendt (1906-1975) er en tenker for vår tid, en som undersøkte mange av de mest presserende spørsmålene innen politisk teori. Hun tenkte alltid i nåtid – som oftest med hjelp av fortiden. Hun analyserte totalitarisme, løgn, makt, vold og ondskap. Alt kretser til syvende og sist rundt frihet, som etter hennes mening bør være målet for all politisk handling. Hun var kompromissløst nonkonformistisk, og passer sjelden inn i båser. Selv konstaterte hun at folk på høyresiden plasserte henne på venstresiden, og folk på venstresiden plasserte henne på høyresiden. I grunnen hører hun ikke hjemme noen av stedene, heller ikke i sentrum. Livet hennes bød også på mye dramatikk, som forholdet til Martin Heidegger, flukten fra Nazi-Tyskland, 18 år som statsløs og kontroversene rundt hennes bok om rettssaken mot Adolf Eichmann.…
Mary Wollstonecraft var den liberale feminismens mor, som så hvilke konsekvenser liberalismen hadde for likestillingen. I 1795 besøkte hun Norge, og mente at det var verdens frieste samfunn. Hun mente at kvinner må tilkjennes de samme rettighetene som menn, da heller ikke menn er frie i et samfunn som nekter kvinner frihet. Ved at mannen tvinges inn i en rolle som er overordnet kvinnen, berøves han muligheten til å leve i en moralsk holdbar og likeverdig relasjon. Og hvis kvinner fikk adgang til utdannelse, ville de kunne utvikle sin fornuft i samme utstrekning som mannen. Wollstonecraft levde et kaotisk liv som brøt med datidens normer, og var lenge mer beryktet for sin livsførsel enn berømt for sine verker.…
Den britiske filosofen John Stuart Mill var vidunderbarnet som ble oppdratt av sin far til å bli en fullstendig rasjonell samfunnsreformator. Følelser hadde ingen plass i denne oppdragelsen. Resultatet ble en dyp depresjon. Han innså at både det enkelte individ og samfunnet som helhet måtte utvikles ut fra en bredere, mer mangfoldig forståelse av mennesket. Slik utvikling forutsetter frihet. Enhver skal gis frihet til å leve livet sitt slik de selv ønsker, bare begrenset av at de ikke skal skade andre i prosessen. Politikken skal legge til rette for et selvrealiseringsmangfold.…
I år er det 300 år siden Immanuel Kant ble født. Han var liten av vekst, men ble en stor tenker, og han gjennomførte den kanskje mest radikale vendingen i hele filosofiens historie. Mennesket har ifølge Kant én iboende rettighet, nemlig frihet, og filosofien hans kretser rundt hvordan mennesket kan oppnå intellektuell, moralsk og politisk frihet. Han beskriver opplysningstanken som et imperativ om å bruke sin egen forstand for å overskride sin «selvforskyldte umyndighet». Denne episoden gir en lettfattelig fremstilling av Kants liv og filosofi, med mest vekt på den praktiske filosofien hans.…
Latskapen og lediggangen har dårlige kår i dag. Problemet er slett ikke jobben, for vi har aldri jobbet mindre. Snarere er synderen fritiden, som er blitt en ufri tid, fylt til bredden med alskens formålsrettede oppgaver. Et velbalansert liv må også ha plass til en solid porsjon komplett formålsløse aktiviteter. Måtte du bruke den kommende ferien til rikelige mengder kompromissløs sløving!…
Har du kjøpt deg et nytt jeg fra Prada i det siste? Eller var det i stedet Gucci som leverte identiteten din? Har vi gått fra å være et samfunn av produsenter til å være et samfunn der vi først og fremst er forbrukere? Og gir alt dette forbruket livet ditt mening? I denne månedens Civita-foredrag tar vi en liten reise i forbruksteorienes filosofihistorie fra Adam Smith og frem til i dag.…
Da han var statsminister, sa Jens Stoltenberg: «Mitt ansvar er å ta ansvar for det jeg har ansvar for.» Mange lo av uttalelsen, men han hadde jo helt rett. Vi har alle ansvar, og vi må ta det ansvaret. Å ta ansvar er for det første å innrømme at man har ansvaret for noe, og for det andre å gjøre noe for å leve opp til ansvaret. Hva skal man gjøre? Man kan måtte gå fra stillingen sin. Man kan også bli, hvis andre fortsatt har tillit til en. En slik tillit må bygge på at man er helt åpen om hva som har skjedd. Hvis man ikke er åpen, betyr det som regel at man forsøker å rømme fra ansvaret i stedet for å ta det.…
Er lykke et gyldig mål for politikken? Gir lykken alle andre politiske mål verdi? Eller er lykkebegrepet rett og slett ikke egnet til å gi politikken et innhold og en retning? Et liberalt demokrati kan ikke prioritere en bestemt visjon av lykken. Hva lykken er, må være opp til den enkelte borger å avgjøre. Politikken må begrense seg til å skape rammer for at folk skal kunne søke lykken ut fra de oppfatningene de selv har om den. Politikken bør ikke forsøke å gjøre folk lykkelige etter en bestemt mal. Vi mennesker søker ulike, til og med uforenlige, mål. Selv om vi skulle forutsette at alle mennesker søker lykken, finnes det ikke én lykke som alle mennesker søker.…
Stoisisme er blitt populært det siste tiåret, særlig utenfor de akademiske filosofenes rekker. Hva er egentlig attraksjonen ved stoisismen, hvorfor har den fått en renessanse nå og er det alt i alt en god idé å bli stoiker? Stoisismen er en filosofi for urolige tider. At den har fått et oppsving nå, forteller oss noe om vår tid, at det er mange som opplever at de har lite kontroll over tilværelsen, og de griper så til noen aspekter ved stoisismen for å oppleve at de har et større mål av kontroll. Det er en hel del å anbefale i stoisk selvhjelpspsykologi, som å unngå å hengi seg til syting og selvmedlidenhet. En større grad av toleranse for at livet faktisk ikke er problemfritt kunne mange ha godt av. Du bør ikke uten videre gi følelsene dine fritt spillerom. Problemet er at et stoisk livssyn avskjærer deg fra så mye av det som betyr mest her i livet. Du må gjerne være litt stoisk, men du bør neppe bli en fullblods stoiker av hverken klassisk eller moderne type. Du skylder både deg selv og andre mer enn som så.…
Vi er alle i utgangspunktet tankeløse. Vi må overta andres forståelse av verden og oss selv før vi kan utvikle en egen. Men hver og én av oss kan og bør ta ansvar for hva vi tenker og holder for sant og godt. Ingen tenker helt fritt, men du kan tenke mer eller mindre fritt. Dessuten må du tenke godt, i hvert fall godt nok. Å tenke selv gjør deg ikke nødvendigvis lykkeligere, men som John Stuart Mill påpekte: «Det er bedre å være et misfornøyd menneske enn en fornøyd gris, og bedre å være en misfornøyd Sokrates enn en fornøyd tosk”.…
Vil kunstig intelligens forårsake massearbeidsledighet? Vil høyere utdanning miste mye av poenget fordi studenter simpelthen genererer svar ved hjelp av programmer som ChatGPT? Kan ytringsfriheten overhodet bestå i en verden der ethvert budskap kan druknes i en flom av digital støy? Eller vil alt dette først og fremst føre til at vi bli veldig dumme fordi vi lar maskinene tenke for oss? Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.…
I Ludvig Holbergs komedie Jeppe paa Bierget (1722) stilles spørsmålet: Hvorfor drikker Jeppe? Det kan besvares kort: Jeppe drikker fordi han har lyst til det. Vi kunne også sagt at drikkingen fremstår som meningsfull for ham. Rusopplevelser er ofte gode opplevelser for mange. Rusbruk kan være en meningsgivende handling, ikke bare en flukt fra tiden. Men meningen med rusen kan ikke skilles fra de sammenhengene rusmidlene brukes i. Et rent fysiokjemisk perspektiv er derfor lite fruktbart. Rusbruk blir misbruk når rusmiddelet blir den dominerende livsmeningen – det alt annet grupperes rundt. Når man har funnet en mening som overtrumfer praktisk talt alle andre hensyn. Derfor krever også veien ut av misbruket en ny livsmening.…
Hvor nedslående det enn måtte være for filosofene, kan vi trygt si at menneskers politiske overbevisninger er mindre basert på filosofiske teorier enn på deres frykt og håp. Det er avgjørende hvorvidt håpet eller frykten motiverer oss politisk, for bare et samfunn som baserer seg på håp fremfor frykt, vil kunne være fritt. En stat som gir seg selv legitimitet og sikrer borgernes lydighet gjennom frykt, undergraver demokratiet fordi frykten underminerer den friheten som er demokratiets kjerne. Det liberale demokratiet må håpe moderat, på det reelt mulige. Det må ikke fremme håp som er hinsides hva det kan oppfylle. Det er mindre grunn til optimisme nå enn for bare noen få tiår siden, men nettopp derfor er det desto større rom for et håp som rommer ressurser for å håndtere de tilbakeslagene vi nå opplever. Håpet gir oss mål å strekke oss mot, mål som det vil bidra til å bringe oss nærmere.…
Er vår tid mer henfallen til raseri enn tidligere tider? Det er en sterk økning av uttrykk som «sint», «rasende» og lignende i norske aviser og bøker. Sinnet er blitt demokratisert, men det er ikke nødvendigvis av det gode for demokratiet. Når sinnet eller raseriet herjer i politikken, hører ingen på hverandre. Alle insisterer på sin harmes rettferdighet, og brøler den ut. Når ingen hører på hverandre, blir ingen hørt. Folk må få uttrykke sine følelser, men denne henvisningen til deres eget følelsesliv kan ikke begrunne noe som helst. Det sier ingenting om hvordan jeg bør bedømme en sak som dreier seg om noe annet enn talerens sjelsliv. I dette foredraget gis først en gjennomgang av raseriets idéhistorie, og deretter diskuteres dets rolle i dagens offentlighet.…
Under én av fem norske arbeidstakere sier at de hadde sluttet å jobbe hvis de ikke trengte pengene. Selvsagt er inntekt viktig, men de fleste er motivert av noe mer enn som så, nemlig mening. Ni av ti norske arbeidstakere er fornøyd eller svært fornøyd med jobben. De fleste mener at arbeidet de utfører er meningsfullt. Likevel skifter folk stadig oftere jobb. Selv om folk er fornøyde med jobben sin, er de ikke så fornøyde at de planlegger å ha den særlig lenge. Vi forventer for mye av arbeidet, særlig at det skal kunne gi oss så enormt mye av den meningen vi trenger i livene våre. Hvis forventningene ikke blir innfridd, blir vi nomader som går fra jobb til jobb uten å finne det vi leter etter. Hvis de blir innfridd, er situasjonen verre, ettersom vi da står i fare for å overse alt det som tross alt er mye viktigere enn jobben.…
Bare en person med evne til vennskap og kjærlighet kan føle ensomhet. Omvendt er det også rimelig å si at bare et vesen med evne til å føle ensomhet, kan elske eller være noens venn. Det som gjør kjærlighet og nære vennskap så fantastisk, er nettopp at det er en relasjon til en annen, som ikke bare er en kopi av en selv, men som utvider en selv og gir et blikk utenfra. Uten en tilknytning til andre, er du en dårligere versjon av deg selv fordi sentrale deler av deg blir liggende brakk. Hverken vennskapet eller kjærligheten er tjent med en perfeksjonisme hvor det knapt er rom for avvik fra en idealforestilling før relasjonen oppleves som bristfeldig. Hvis du forutsetter slike idealer som ingen noensinne vil kunne oppfylle, har du garantert deg selv en ensom tilværelse.…
Frihet er til syvende og sist muligheten til å realisere verdier i livet ditt. Hvilke verdier velger du å realisere? Hvordan definerer du hvem du er? Det finnes et mangfold av mulige, meningsfulle liv. Hvilke som er aktuelle for deg avhenger av hvem du er og omstendighetene du lever i. Men det er en generell sannhet at for å ha et meningsfullt liv må bry deg om hva du fyller dette livet med. Du må forplikte deg overfor noe. Forpliktelser gir livet mening. Frihet er en ferdighet som bearbeides gjennom et helt livsløp av et konstant arbeid med selvet, og meningen er det som oppstår underveis mens du har blikket rettet mot noe annet enn din egen navle.…
I dagligtalen brukes ofte «optimisme» som en litt nedsettende betegnelse på ønsketenkning mens «pessimisme» skal være den realistiske og modne posisjonen. På den annen side brukes også «pessimisme» nedsettende om tafatte dommedagsprofeter mens optimisme er ensbetydende med pågangsmot og tapperhet. Ifølge filosofer som Immanuel Kant og Karl Popper har vi en plikt til å være optimister. Arthur Schopenhauer avviser på sin side optimismen som en hensynsløs tenkemåte som kun bortforklarer verdens lidelser. Hvem av dem har rett – om noen? Kanskje vi heller bør følge den australske musikeren Nick Cave, som tar til orde for en begrenset optimisme som har tatt innover seg alt det som taler mot den, at det slett ikke alltid går som vi ønsker og at livet kan by oss på forferdelige prøvelser. Det er en optimisme som i sin kjerne har en tro at det finnes noe her i livet som er verdt å kjempe for, og det er bare verdt å kjempe hvis kampen på et eller annet vis kan utgjøre en forskjell, hvis fremtiden i det minste delvis ligger åpen. En slik optimisme er håpefull.…
Kunst blir ofte fremstilt som mer frihetlig enn andre menneskelige aktiviteter. Har vi noen grunn til å tro at det er slik? Ifølge den den romantiske kunstnermyten fremheves kunstnere som særlig viktige forvaltere av menneskelig frihet. I en norsk, kulturpolitisk sammenheng knyttes dette til et bestemt syn på penger: Private penger er en trussel mot kunstens og kunstnernes frihet mens penger fra det offentlige ikke skulle være det. Men uansett hvor pengene kommer fra, er det visse forventninger som skal oppfylles, en mottaker som skal tilfredsstilles for å ta regningen for gildet. I motsetning til kunstnermyten, må vi vel si at kunstnere er omtrent like frie som mennesker som ikke er kunstnere. Og det skulle i grunnen være tilstrekkelig.…
Vi har en rett til et godt helsetilbud, men vi har ingen plikt til helse. Folkehelsepolitikken og den tiltagende moraliseringen av helsen gjør det nødvendig å påminne om retten til å leve usunt, hvis man skulle ønske det. Vi ser nå en flytting av ansvar fra individet til staten, der staten vil definere hvordan du bør leve, men gir deg deretter ansvaret selv for å oppfylle statens ønsker. Helse er ikke en privilegert verdi, og den enkelte må selv få vurdere om 80 år med mettet fett eller 84 år med råkost er å foretrekke.…
Makt er hverken godt eller ondt i seg selv – det avhenger helt og fullt av hvordan den utfolder seg – men makt er farlig. Derfor må det settes grenser for makten, og blant den politiske filosofiens hovedspørsmål er hvor og hvordan disse grensene skal settes. Makten er mangfoldig. Noen fremstiller vold som maktens motsetning, andre som maktens mest håndfaste uttrykk. Makten kan være et hinder for vår frihet, men er også det som gjør frihet mulig. Makt finnes i de nærmeste relasjoner og på de høyeste samfunnsnivåer. Det er vanskelig å se for seg noen relasjon der makt ikke gjør seg gjeldende på en eller annen måte. Også avmakten kan romme makt, når avmakten synliggjøres og påfører de mektige skam. Også offerrollen kan være et mektig våpen. Det finnes et dypere nivå av avmakt, når en avmektig person ikke makter å påføre skam. For at skammen skal virke, må vi betrakte den avmektige som en av «oss».…
Det vi i dagligtalen ofte omtaler som penger, altså mynter eller sedler, er tegn på penger. De «egentlige» pengene er det underliggende systemet av kreditt og debet. Filosofer har vært skeptiske til penger fordi de kan gjøre oss blinde for viktigere verdier enn de økonomiske. Innvendingen har noe for seg, for det finnes mange eksempler på at markedsnormer kan fortrenger andre normer. Men penger er også et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Penger skapes helt og fullt av sosiale relasjoner, og kan ikke finnes uten dem. De skaper selvsagt også konflikter, men alt i alt synes pengenes inntog i livene våre å gjøre oss mer, ikke mindre, fredelige.…
Når målinger av tillitsnivåer i ulike land blir presentert formidles dette ofte i norske aviser som at nordmenn er klodens mest naive folkeslag. Det kan nok i og for være riktig, men vi bør skille mellom naiv, blind og reflektert tillit. Den reflekterte tilliten har alltid en kime av mistillit - den er åpen for motforestillinger. En forskjell på demokratier og autoritære regimer er at demokratiske ledere ber om reflektert tillit mens de autoritære krever den blinde.…
Det har vært sjokkerende å se med hvilken letthet Vladimir Putin og Sergej Lavrov har fortalt de mest hårreisende løgner om invasjonen i Ukraina. Som Garry Kasparov har formulert det, finnes det et russisk ord for «falske nyheter», nemlig «nyheter». Demokratier evner både å basere seg på og å frembringe sannhet i en helt annen utstrekning enn udemokratiske regimer, enten det dreier seg om tidligere tiders enevelder eller moderne diktaturer eller autoritære regimer. Sannheten kan tilføre demokratiet noe det behøver nettopp fordi sannheten ikke er underlagt demokratisk kontroll. Et samfunn kan holdes sammen på ulike måter, for eksempel av rå makt, men et demokratisk samfunn kan ikke eksistere uten at borgerne er orientert mot en felles virkelighet. Sannheten er ikke demokratisk, men demokratiet behøver sannhet.…
Fryktkulturen maner frem en verden der potensielle katastrofer herjer, til tross for at vi aldri har levd tryggere liv. Vår besettelse av risikoreduksjon skaper en prevensjonspolitikk som ikke bare forsøker å forhindre aktuelle farer, men også de potensielle – og det finnes en uendelighet av potensielle farer. Problemet er at det ikke finnes noen øvre grense for hvor mye sikkerhet man kan kreve, idet man alltid vil kunne ta enda flere sikkerhetsforanstaltninger. Konsekvensen blir en reduksjon av vår frihet og vårt handlingsrom, med de følger det har for livskvaliteten.…
Er vi alle dypest sett egoister? Er for eksempel julegavene vi gir hverandre til syvende og sist motivert av egeninteresse? Mange hevder det, og enkelte til og med at vi bør handle egoistisk. Når alt kommer til alt er det ikke særlig overbevisende å hevde at vi alltid først og fremst er motivert av egeninteresse, og langt mindre at vi alltid bør være det. Når gavene pakkes opp den 24., kan du gjøre det uten å måtte bekymre deg så altfor mye for at dine egne og andres motiver «egentlig» er mer suspekte enn de utgir seg for. Én filosof som ofte blir misforstått dithen at han forsvarer egoisme, er Adam Smith, men han var langt mer opptatt av den hjelpende hånden vi skylder hverandre enn av en såkalt «usynlig hånd» som omdanner egennytte til allmennytte. Vi er ikke rent egoistiske, men vi er heller ikke helt altruistiske. Et modent, moralsk subjekt vil ikke bare ta hensyn til andres behov, men også sine egne, fordi disse behovene har like stort krav på å bli ivaretatt som alle andres. Men vel å merke: Like stort, ikke større.…
Vi kan jevnlig lese at en stadig større del av befolkningen sliter med ulike psykiske lidelser. Skyldes dette at vi er blitt sykere? Eller at vi har senket listen for hva som bør betraktes som sykdom? Det rådende menneskesynet har gjennomgått vesentlige endringer bare på noen tiår. Inntil relativt nylig kan vi si at man antok at de fleste mennesker har ressurser i seg til å håndtere livets prøvelser. Det er mye som tyder på at vi har lagt terskelen for mentale lidelser for lavt, og at vi «produserer» psykiske lidelser i stort omfang. På grunn av den økende frykten for at mennesker ikke vil klare å håndtere de skuffelsene og prøvelsene som livet nødvendigvis byr på, behandler vi folk deretter. Er en mulig konsekvens av dette er at vi skaper mennesker som ikke har evnen til å håndtere motgang? Skaper vi mennesker som opplever seg selv som deprimerte og traumatiserte på grunn av hendelser som tidligere ble betraktet som en del av et normalt liv?…
Alle ønsker en bedre verden. Da kan det være nærliggende å ønske seg den best mulige, eller snarere, perfekte verden. Oscar Wilde mener det bare finnes to tragedier: ikke å få det man ønsker eller å få det, og at den sistenevnte tragedien er den største. Det finnes ikke noe område hvor dette i så ekstrem grad er tilfelle som i de politiske utopiene. Virkelige mennesker er ikke som de prakteksemplarene utopien forutsetter, og da går det dem gjerne riktig ille når utopien skal realiseres med makt.…
Er det rimelig å dele inn vårt moralske univers på en slik måte at mennesket står på den ene siden av en grense, og så plasserer vi alle andre dyr på den andre siden? De fleste vil medgi at vi har moralske forpliktelser overfor dyr, men hvor langt strekker de seg, og innebærer de at dyr for eksempel har en rett til liv? I dette foredraget gir Lars Fr. H. Svendsen en kort innføring i sentrale temaer innen dyreetikk.…
Hvorfor straffer vi forbrytelser? Det offisielle svaret er at vi gjør det fordi det er nyttig, fordi det reduserer sannsynligheten for at forbryteren selv eller andre kommer til å gjenta lovbruddet. Men er det en overbevisende begrunnelse? Straffer vi ikke også fordi det oppleves som rettferdig? Vi straffer ikke bare for å forhindre fremtidige ugjerninger, men også simpelthen fordi noen har gjort noe alvorlig galt. Rettferdighet kan kreve gjengjeldelse. Gjengjeldelsesteorier om straff tar både offer og gjerningsmann på alvor som moralske vesener, og reduserer dem ikke bare til elementer i en kalkyle for å fremme samfunnsnytten.…
22. juli 2011 ble 77 mennesker myrdet i Oslo sentrum og på Utøya. Daværende statsminister Jens Stoltenberg uttalte: «Dette er ren ondskap.» Det er lett å si seg enig i en slik påstand, men samtidig er det avgjørende å reflektere over hva vi faktisk mener – og burde mene – når vi beskriver en handling på en slik måte. «Ondskap» er et begrep for å beskrive det verste vi mennesker gjør mot hverandre. Det som skjedde i Srebrenica 11. juli 1995, i New York 11. september 2001 og på Utøya, kan ikke dekkende beskrives som «umoralsk» – det var ondt! Vi trenger et begrep som rommer noe mer enn at det som skjedde var galt. Begrepet må også kunne favne at det som skjedde var forferdelig. Det må beskrive våre moralske erfaringer der andre begreper ikke strekker til. Det er avgjørende spørsmålet er imidlertid ikke «Hva er det onde?», men snarere «Hvorfor gjør vi det onde?» Svaret er at vi ofte gjør det med de beste intensjoner.…
Er fri vilje bare en fordom? Prøv å forestill deg en verden hvor du konsekvent forholder deg til andre mennesker som om de ikke har en fri vilje, hvor det ikke finnes noe moralsk ansvar eller grunnlag for moralsk ros og klander? Det er en helt ugjenkjennelig verden. Forestillingen om fri vilje er sentralt for menneskeverdet, for vår oppfatning av hva som skiller oss fra alle andre dyr, og for så mange av våre institusjoner, som rettsvesenet. Imidlertid er det fullt tenkelig at denne frie viljen ikke er annet enn en illusjon, og at dine handlinger er like fastlagt som en planets ferd rundt en stjerne. Spørsmålet er om argumentene mot at det kan finnes fri vilje er så overbevisende at vi bør oppgi en så sentral del av vår oppfatning av det menneskelige?…
Hva er egentlig kjedsomhet? Hvorfor ble det særlig mye av den under pandemien? Og hvordan bør man forholde seg til kjedsomheten når den melder seg i tilværelsen? I Kjøs-rapporten om livskvalitet under «COVID-19-pandemien», som ble lagt frem 30. april, går det frem at befolkningen har klart seg godt med de store endringene i livsvilkår under pandemien. At tiltakene har medført redusert livskvalitet, er uomtvistelig, men de fleste har også håndtert dette bra. Men det er ingen tvil om at kjedsomheten har gjort seg sterkere gjeldende i livene våre enn normalt. Hvorfor ble pandemien så kjedelig?…
Hva mener vi med uttrykket «fattigdom»? En intuitiv definisjon er at en person er fattig hvis vedkommende ikke har de materielle ressursene han eller hun behøver for å fungere normalt som borger. Når vi utarbeider offisielle fattigdomstall bruker vi derimot en definisjon basert på en gitt andel av medianinntekten. I et høyinntektsland som Norge fører det til at vi får svært overdrevne fattigdomstall. Hvis vi bruker andre fattigdomsmål som er mer tilpasset den intuitive definisjonen, finner vi at de reelle fattigdomstallene i Norge er under halvparten så høye som de offisielle. De oppblåste tallene utgjør en stor ulempe hvis vi vil sette inn målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom.…
Fra et liberalt ståsted er den politiske friheten rettighetsbasert. Uten institusjoner som kan beskytte rettighetene våre, vil ikke politisk frihet være mulig. Hvorfor gir ikke flere rettigheter mer frihet? Og hva er problemet med den sterke veksten i antall rettigheter i nyere tid? I denne episoden av Civita-foredraget svarer filosof Lars Fr. H. Svendsen på dette og gir litt voksenopplæring om liberale rettigheter.…
Statens mest grunnleggende oppgave er å beskytte den enkelte borgerens rettigheter, mot krenkelser fra andre individer, grupper og faktisk også staten selv. Men er det også statens oppgave å beskytte den enkelte borgeren mot seg selv? Vi kan trygt fastslå at vi alle med jevne mellomrom foretar valg som er til skade for oss selv. Det faktum at vi ikke alltid foretar så gode valg, er imidlertid ikke en tilstrekkelig grunn til at vi ikke skal få ta egne valg. Paternalisme er uforenlig med den liberale grunntanken om at individer og grupper i hovedsak må få leve livene sine ut fra de oppfatningene de selv har om hva som gir disse livene mening og verdi.…
I vår tid er den akademiske friheten, i likhet med ytringsfriheten, under press. Men hva menes egentlig med akademisk frihet, og hvordan skiller den seg fra ytringsfriheten? Både offentlige myndigheter, sivilsamfunnet og de akademiske institusjonene kan selv true den akademiske friheten og den største trusselen er voksende selvsensur. Det handler ikke om å være redd for å miste jobben eller motta en korreks fra ledelsen, men rett og slett at de sosiale sanksjonene blir så påtrengende at man heller velger noe som ikke setter sinnene i kok. Den store faren for akademiske institusjoner er ikke at en ansatt sier noen krenkende, men at man innskrenker friheten for å forhindre at noen blir krenket.…
I barndommen er det enkelt å besvare spørsmålet om hva som er rettferdig, nemlig at man får på millimeteren like mye brus i glasset som det de andre får. Etter hvert innser man at også en ulik fordeling kan være rettferdig, for eksempel fordi noen har gjort en større innsats eller lignende. Alle er «for» rettferdighet og likhet, men det avgjørende er HVA SLAGS rettferdighet og likhet man er for. Hvis du vil høre mer om det, kan du laste ned denne månedens Civita-foredrag.…
Hva er forutsetningene for en reell ytringsfrihet? Filosof Lars Svendsen mener at ytringsfrihet handler om juss. Om at lovverket har vide rammer for ytringer, men også at vi må opprettholde en romslig ytringskultur hvor sivilsamfunnet skaper et rom der ulike oppfatninger kan brytes mot hverandre. Og at vi ikke bruker sosialt press for å stilne våre meningsmotstandere raskest mulig.…
Hva er ensomhet, og er det riktig at det er et stadig større samfunnsproblem? Filosof og forfatter Lars Svendsen har utgitt en bok om ensomhet, og i dette Civita-foredraget redegjør han for årsaker til ensomhet, og dokumenterer at det ikke finnes noen ensomhetsepidemi. Norge er et av landene med lavest forekomst av ensomhet på kloden, og ensomheten ser ikke ut til å øke, ikke engang nå under koronaepidemien.…
Hva er løgn? Og hvorfor er det så galt å lyve? Filosof og forfatter Lars Fr. H. Svendsen lanserer i dag en ny bok om løgnens filosofi. Hør vår første podcastepisode av Civita-foredraget om temaet løgn, hvordan vi lyver både for oss selv og for andre, om løgnens rolle i politikken og hva det egentlig vil si å lyve.…
Ласкаво просимо до Player FM!
Player FM сканує Інтернет для отримання високоякісних подкастів, щоб ви могли насолоджуватися ними зараз. Це найкращий додаток для подкастів, який працює на Android, iPhone і веб-сторінці. Реєстрація для синхронізації підписок між пристроями.